Skeive toppidrettsutøvere møter de samme problemene som alle andre skeive idrettsutøvere – som utrygghet rundt egen identitet i idrettsmiljøet og mangel på synlige rollemodeller. I tillegg er det en rekke ekstra dimensjoner til utfordringene de står overfor. Dette skyldes delvis forventninger om heteronormativitet i en svært synlig og prestasjonsfokusert arena, og delvis en krevende offentlighet som forventer åpenhet.

Toppidrettsutøvere kan slites mellom ønsket om å være seg selv og frykten for at deres seksuelle orientering skal definere dem i offentligheten på en måte som reduserer deres identitet til «den homofile utøveren» snarere enn «den dyktige utøveren».

Ekstra heteronormativt forventningspress

Mange toppidrettsutøvere, særlig menn, opplever et ekstra press fra både tilskuere, trenere og medspillere for å passe inn i en stereotyp forventning om hvordan en «ekte idrettsutøver» skal være. I en slik kontekst kan det å stå frem som skeiv oppleves som å bryte med de usynlige normene og kravene som ofte forbindes med toppidrettsutøverens image. Dette fører til at mange skeive toppidrettsutøvere føler et konstant press om å skjule sin identitet eller tone ned de aspektene ved seg selv som kan virke «annerledes».

Denne forventningen om heteronormativitet blir ekstra sterk når utøvere deltar i idrett på toppnivå, da deres prestasjoner og personlige liv gjerne følges nøye av både media og publikum. I enkelte tilfeller kan de bli rådet til å tone ned sin skeive identitet for å unngå «distraksjoner» eller kontroverser som kan føre til negativ mediedekning. Dette gjør at mange velger å forbli i skapet, noe som kan føre til følelser av ensomhet og avstand til omgivelsene.

Forventningspress fra det skeive miljøet

Et annet aspekt ved toppidrettsutøverens posisjon er forventningen om å være en offentlig rollemodell. Av media og av homobevegelsen etterlyses det stadig at flere skeive toppidrettsutøvere bør stå frem, representere det skeive fellesskapet og vise at det er mulig å lykkes som både skeiv og toppidrettsutøver. Dette kan være et tungt ansvar å bære, da det å stå frem i offentligheten krever både mot og medfører sårbarhet.

«Han homofile idrettsutøveren»

Mange utøvere frykter at dersom de tar dette skrittet, vil det forandre måten de oppfattes på – både av fansen og av mediene. Noen er redde for at de ikke lenger vil bli sett på som «en god idrettsutøver», men som «en homofil idrettsutøver» og at prestasjonene deres vil bli underordnet eller overskygget av deres seksuelle orientering. Dette kan være en tung byrde, da utøverne naturlig nok ønsker å bli vurdert ut fra sine ferdigheter og prestasjoner, ikke sin seksualitet.

Lite støtte fra idretten

Idretten har tradisjonelt sett ikke vært et miljø som oppmuntrer til eller støtter skeive topputøvere som ønsker å stå frem. Den skeive elitespilleren i håndball Ola Lillelien har fortalt om hans savn etter støtte og en plan etter at han stod frem som skeiv. Som en av få åpne toppidrettsutøvere opplevde han et stort press i tiden etter han stod frem, både fra media og i sosiale medier. Dette var en situasjon han måtte håndtere alene.

Denne mangelen på en plan for hvordan man skal ta imot idrettsprofiler som tar skrittet ut av skapet kan føre til at man blir overveldet og får en følelse av ensomhet. Idrettens passivitet når det gjelder spørsmål rundt skeive gjør at utøvere som kan vurdere å stå frem, vil måtte være usikre på om de blir overlatt til seg selv og må takle de potensielle konsekvensene, som mediestormer og reaksjoner fra publikum, helt alene. Dette skaper en åpenbar barriere mot at flere skal tørre å være seg selv i toppidretten.

Sponsorer

Videre er sponsorer en sentral og viktig inntektskilde i toppidretten, og for mange ligger det en frykt for at å stå frem som skeiv kan påvirke deres attraktivitet for sponsorer. Skeive topputøvere kan være redde for at noen sponsorer vil trekke seg dersom de skulle stå frem, eller at de ikke vil få nye sponsormuligheter.

Selv om Norge generelt har positive holdninger til skeive, vil det alltid være en frykt for at sponsorer eller deres marked ikke har samme oppfatning. Dette skaper usikkerhet for mange utøvere, som frykter økonomiske konsekvenser ved å være åpne om sin identitet.

Dette ble aktualisert da brytetalentet Exauce Mukubu i 2024 stod fram som bifil og en av sponsorene hans da ikke bare valgte å trekke seg, men også krevde tilbakebetaling av utbetalt sponsorbeløp.

Holdninger andre steder setter utsiktene til et proffliv i utlandet i fare

Selv om holdningene til skeive generelt sett er gode i Norge, er det ikke nødvendigvis tilfelle i andre land. Mange skeive toppidrettsutøvere drømmer om å drive med idrett profesjonelt i utlandet, men for skeive kan dette innebære en betydelig risiko. I enkelte land er skeiv identitet fortsatt sterkt stigmatisert eller til og med ulovlig, og det å være åpen kan føre til både sosiale og juridiske konsekvenser. For en skeiv idrettsutøver som ønsker å bli utenlandsproff, kan det å være åpen om sin seksuelle orientering føre til usikkerhet rundt hvorvidt det er trygt å spille i et bestemt land eller liga.

Flere idretter har i de senere årene i stor grad blitt kjøpt opp og drives av investorer fra land hvor skeive ikke er velkomne. Faren for at det å stå frem vil sette en stopper for en utenlandskarriere bidrar til å holde skeive utøvere i skapet.

Også for utøvere som har sin base i Norge, vil det å stå frem som skeiv kunne føre til en frykt for konsekvensene av å reise til utlandet for å konkurrere. Dette knyttes både til reaksjonene fra andre utøvere, men også til sikkerhet rundt utenlandsopphold for en profilert utøver både i og utenfor idrettsarenaen.

Frykten for holdninger i utlandet er en ekstra belastning som heterofile utøvere ikke trenger å ta hensyn til, og som igjen begrenser skeive idrettsutøveres muligheter til å forfølge en internasjonal karriere.