Hvilke kriterier skal definere kjønn?

Uenighetene handler i stor grad om hvilke kriterier som skal definere kjønn i idretten. Eller nærmere sagt: Hva som skal definere kjønn i kvinneklassen. Skal man la personer selv definere hvilken klasse de konkurrerer i, eller skal det finnes biologiske terskelverdier? Og i så fall, hvilke kriterier skal brukes?

Spørsmålet har historisk ført til at utøvere har blitt utestengt eller fratatt medaljer fordi kjønnstester definerte dem annerledes enn det de selv og samfunnet rundt dem anerkjente. Et eksempel er den polske sprinteren Ewa Klobukowska, som i flere år ble regnet som verdens raskeste kvinne. Hun ble fratatt medaljer i 1967 etter å ha strøket på en gentest som testet kjønn. Da hun året etter ble gravid og fødte en sønn, ble hun et godt eksempel på hvor utfordrende det er å trekke klare grenser basert på vitenskapelige kriterier.

I nyere tid har mellomdistanseløperen Caster Semenya (Sør-Afrika) og bokseren Imane Khelif (Algerie) vært sentrale i debatten om genetiske og fysiologiske variasjoner for kvinner. Deres tilfeller har ført til store mengder hatefulle ytringer både i og utenfor idretten.

Tidenes mestvinnende olympier er den amerikanske svømmeren Michael Phelps. Han har en genetisk fordel som ofte blir brukt som en sammenligning: Han har en medfødt mutasjon som gjør at han produserer mindre melkesyre enn konkurrentene, og at musklene dermed kan yte mer over tid. På mange måter er det dette toppidretten dyrker: Overmenneskelige prestasjoner som i tillegg til store mengder trening krever ekstreme medfødte egenskaper. Samtidig som genetiske fordeler aksepteres og dyrkes i herreklassen, er spørsmålet hvilke medfødte genetiske og anatomiske variasjoner som skal aksepteres i kvinneklassen.

For transpersoner har debatten vært spesielt intens rundt transkvinner i kvinneidretten. Laurel Hubbard fra New Zealand ble den første åpne transkvinnen til å delta i OL i 2020. Hennes deltakelse utløste en polarisert debatt om hvorvidt transkvinner med mannlig pubertet burde konkurrere i kvinneklassen. Noen mener at fordelene fra mannlig pubertet gir en varig konkurransefordel, mens andre argumenterer for at hormonbehandling reduserer disse fordelene.

Ulike idretter har forsøkt å fastsette vitenskapelige kriterier for deltakelse i kvinneklassen både for interkjønn- og transutøvere. Noen har satt grensen ved mannlig pubertet – altså at de som har gjennomgått mannlig pubertet ikke bør få delta i kvinneklassen. I andre tilfeller har man funnet mer tekniske definisjoner, som å sette en grense ved et definert testosteronnivå, eller andre typer medisinske grenser. Det finnes derimot ikke noen bredt anerkjent definisjon eller terskelverdi som går igjen gjennom hele idretten.