Den polariserte debatten ødelegger

Raballder ønsker at idretten skal være velkommen og trygg for alle, samtidig som vi støtter prinsippet om en reell og trygg konkurransearena basert på fair play. Vi vil trekke frem tre hovedutfordringer innen debatten rundt kjønnsmangfoldige personer i idretten:

1. En polarisert debatt
Debatten er preget av steile fronter, hvor noen ser på transkvinners og / eller interkjønnpersoners deltakelse som en trussel mot kvinneidretten, mens andre mener at ekskludering er diskriminerende. Diskusjonen i sosiale medier blir ofte opphetet, noe som skaper en utrygg idrettskultur for utøvere som bryter med kjønnsnormene.

Selv om debatten ofte dreier seg om kun en håndfull utøvere på verdensbasis, får den polariserte debatten negative følger for idrettsgleden, tilhørigheten og motivasjonen for tusenvis av barn og ungdom som bryter med kjønnsnormene over hele landet.

2. Lite forskning og forskningsgrunnlag
Det finnes få transpersoner og interkjønnspersoner i idretten, spesielt på toppnivå. Dette gir et svakt forskningsgrunnlag. Eksisterende studier har metodiske svakheter og er gjerne preget av at de som forsker har sterke bias i den ene eller andre retningen. Dermed er det vanskelig å konkludere om fysiologiske forskjeller og konkurransefordeler.

3. Kjønnsdelt idrett skaper utfordringer
Den binære kjønnsinndelingen i idretten gjør det utfordrende for utøvere som bryter med kjønnsnormene å finne sin plass. Hvilket lag skal man spille på og hvilken garderobe skal man bruke? Garderobesituasjonen kan være spesielt vanskelig, og mange kvier seg for å delta i idretten på grunn av dette. Lite forståelse for pronomenbruk, og drakter som er tilpasset en kropp de kanskje ikke er komfortable med, er ytterligere utfordringer som må adresseres for å gjøre idretten mer inkluderende.

For transmenn oppstår et annet dilemma: Når de går over til hormonell behandling, er det gjerne ikke lenger aktuelt å konkurrere i kvinneklassen. Behandlingen med testosteron gir derimot utfordringer med tanke på dopingregelverket. Dette gjør at idretten ikke har en tydelig løsning for dem, og at de havner i et vakuum mellom kjønnskategoriene.

Argumentene i den polariserte debatten om deltakelse fra personer som bryter med kjønnsnormene

Vi har identifisert tre hovedargumenter som preger debatten om personer som bryter med kjønnsnormene i idretten:

1. Idretten skal være inkluderende – Alle, uavhengig av kjønn, skal kunne delta i idrett og oppleve fellesskap og idrettsglede.

2. Idretten skal være trygg – Sikkerhet er viktig i idretten, og styrke og fysikk kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, spesielt i kontaktidretter.

3. Idretten skal være rettferdig – Fair play er et grunnprinsipp i idretten, og noen argumenterer med at visse fysiologiske fordeler kan utfordre rettferdigheten i konkurransen.

Alle disse tre argumentene er gode, og idrettens oppgave må være å balansere dem opp mot hverandre.

Hvem skal få delta i herre- og kvinneklassen?

Idretten står overfor en kompleks problemstilling der både rettferdig konkurranse og inkludering må balanseres. Norges idrettsforbund har anbefalt at breddeidretten åpner for at utøvere konkurrerer i den klassen de identifiserer seg med, mens de anbefaler at særforbundene selv finner hva som er riktig i toppidretten i sin idrett.

Kanskje vil fremtiden by på forskning eller felles forståelse som kan gi mer omforente løsninger. Enn så lenge preges situasjonen av lite og dårlig forskning, steile fronter og en atmosfære som ikke inviterer personer som bryter med kjønnsnormene til å drive med idrett. Dette er et ansvar idretten må ta på alvor, og alle aktører i debatten må legge til rette for en mer nøktern og konstruktiv dialog.