Dobbelt minoritet, trippelt diskriminert

Skeive idrettsutøvere og ungdommer som også tilhører en etnisk minoritetsgruppe står i mange tilfeller overfor unike og sammensatte utfordringer som både påvirker deres identitet, tilhørighet, og muligheter for å delta fritt og åpent i idretten. Disse utfordringene bunner gjerne i at de må forholde seg til fordommer og forventninger fra flere miljøer – både som etniske minoriteter og som skeive. Kombinasjonen av disse to minoritetsidentitetene kan føre til en særlig kompleks form for utenforskap, som kan være vanskelig å navigere, spesielt i idrettssammenheng.

Vi i Raballder har mottatt tilbakemeldinger fra etniske minoritetsmiljøer om at arbeid mot diskriminering generelt sett blir godt mottatt, og at dette har en spesielt høy stjerne i disse miljøene, men at undertemaet “inkludering av skeive” ofte blir et ikke-tema. Innen de ulike antidiskrimineringsfeltene settes gjerne arbeid mot rasisme på topp og anses som kritisk viktig, mens arbeid for likestilling mellom kjønn er noe lavere rangert, men likevel noe flere kan akseptere. Men når det gjelder skeiv inkludering, er dette ofte et område som anses som for kontroversielt eller sensitivt til å bli diskutert på en seriøs måte, og overlates til en flåsete tilnærming eller til og med direkte hatefulle ytringer som ikke blir korrigert. Dette fraværet av åpenhet for skeiv tematikk i minoritetsmiljøer kan gjøre det vanskelig for skeive idrettsutøvere å finne støtte for hele sin identitet, noe som kan føre til at de mister tilknytning både til sitt etniske miljø og til skeive idrettsmiljøer.

I flere etniske og religiøse miljøer kan det å være åpen som skeiv være problematisk eller til og med uakseptabelt. I mange kulturer og trossamfunn er ikke aksept for skeive personer en selvfølge, og normene rundt kjønn og seksualitet kan være strenge. Skeive idrettsutøvere fra disse miljøene står i en vanskelig situasjon der mange føler seg tvunget til å skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet – ikke bare for å forsvare sin plass i idretten, men også i frykt for å bli støtt ut av sine nærmeste.

Denne situasjonen forverres av at skeive er en usynlig minoritet – i motsetning til etnisitet eller religiøs tilhørighet, som ofte kan være synlige markører. Å være skeiv er en identitet som man selv velger å uttrykke eller skjule, og i miljøer hvor det ikke er aksept for å være skeiv, kan denne usynligheten bli en ekstra tung byrde. Skeive ungdommer i idrettsmiljøer med lav aksept for seksuelt mangfold lever gjerne i konstant frykt for å bli “oppdaget.” Resultatet er at de ofte isolerer seg eller undertrykker en stor del av sin identitet for å unngå stigmatisering.

Skeive ungdommer med minoritetsbakgrunn møter ofte utfordringer både i storsamfunnet, i sitt etniske miljø og i skeive miljøer. I storsamfunnet kan de oppleve rasisme og fremmedgjøring på grunn av sin etniske bakgrunn. I sitt eget etniske eller religiøse miljø kan de oppleve manglende aksept for sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. I skeive miljøer kan de i tillegg oppleve en mangel på forståelse for sine kulturelle utfordringer og erfaringer. Dette fører til at skeive minoritetsutøvere ofte ikke finner et trygt miljø hvor de kan være seg selv fullt ut.

Idretten kan i prinsippet være en arena for samhold og integrering, men for skeive minoritetsungdommer kan idrettsmiljøet ofte forsterke følelsen av utenforskap. Mange opplever at både utøvere og støtteapparat mangler forståelse og kunnskap om de spesielle utfordringene de står i.