Mottar støtte

I takt med at samfunnet for øvrig blir mer åpent og mer inkluderende overfor skeive, er det også en økende andel skeive som tør å stå frem og være åpne i idretten. Nesten alle som ender med å være åpne i idretten, har likevel først gått gjennom en lengre periode med usikkerhet. De fleste som har stått frem som skeive i idretten har måttet gjøre vurderinger av hvordan deres legning eller kjønnsidentitet ville bli tatt imot av idretten ellers.

Når skeive i dag til slutt velger å stå frem, er det få som opplever å bli fryst ut. «Homo» er blant de mest brukte skjellsordene i Norge i dag, men det er sjelden dette brukes direkte mot personer som er åpne homofile. De fleste som står frem opplever derimot overstrømmende støtte fra lagkamerater og de i miljøet rundt.

De som tidligere har opplevd lagkamerater komme med negative uttalelser om skeive, har i tiden etter at de stod frem, gjerne opplevd at de samme personene har beklaget uttalelser de har hatt tidligere. Vi erfarer at også de som opptrer på måter som gir idretten et homofobisk og transfobisk rykte egentlig er av den oppfatning at idretten skal være inkluderende, og at det skal være rom for alle i idretten. Utfordringen ligger i at disse ikke tidlig nok ser den negative effekten deres uttalelser eller opptreden har.

Ofte er det enkeltpersoner som er svært tydelige på å gi støtte etter at en skeiv person står frem. Dette kan være en trener, en medspiller, en leder eller andre. Disse enkeltpersonene kan vise støtte direkte og personlig på tomannshånd, men at deres støtte er synlig overfor resten av gruppa kan også raskt bli definerende for hvordan resten av gruppa håndterer situasjonen. I gruppementaliteten som særlig kjennetegner lagidretter, vil gruppa gjerne søke en standard, og derfor har enkeltpersoners synlige støtte en avgjørende betydning i den sårbare fasen rett etter at noen har stått frem. Enkeltpersoners innsats for åpenhet og beskyttelse i et lukket idrettsmiljø skal ikke undervurderes.