Ikke én fasit

Idretten er bygd opp av enkeltpersoner. Hver person kommer inn i en situasjon med ulike erfaringer og ulik bagasje, og har dermed varierende forutsetninger for å håndtere ulike situasjoner. Dette gjør at en situasjon som noen kan oppleve som vanskelig og umulig å håndtere, for andre kan oppleves som uproblematisk og til og med positiv og styrkende. Også skeive personer er individuelt svært forskjellige.

Videre er organisasjonen i idretts-Norge ikke homogent bygget opp. Kulturen innad i hvert lag, hver klubb og hvert treningsmiljø er avhengig av variabler som for eksempel type idrett, nivå, hvor i landet man holder til, trenere og ledere, sammensetning av personligheter, hvem i gruppen som er toneangivende for holdninger, og en rekke andre faktorer som påvirker om et miljø oppleves inkluderende eller ekskluderende.

En del skeive idrettsutøvere har aldri opplevd det som problematisk å være skeiv. Noen var kanskje ikke selv klar over sin legning mens de drev med idrett, noen har vært komfortable med å ikke fortelle, mens andre har vært åpne hele tiden uten at det har vært opplevd som en utfordring, hverken for dem selv eller for miljøet rundt.

Dette gjelder imidlertid et mindretall av skeive utøvere. Et flertall har på ett eller annet tidspunkt i idrettskarrieren opplevd utfordringer med å være skeive, enten de på det tidspunktet var åpne eller ikke. Mange skeive har ikke nødvendigvis reflektert over at det å være skeiv var en del av utfordringen der og da, men at det i etterkant kan være en medvirkende forklaring på at de enten ikke opplevde tilhørighet eller på annen måte hadde utfordringer med idretten.