Politikere og NIF må sammen finne en løsning

En rekke av tiltakene vi foreslår for norsk idrett – og som vi mener er avgjørende for at norsk idrett skal bli så inkluderende som vi alle ønsker – krever ressurser og koster penger. I hvilken grad kostnadene knyttet til disse bør inngå i midlene idretten allerede disponerer, eller om det vil være nødvendig med friske midler for å gjennomføre tiltakene, anser vi som et tema for diskusjon mellom idrettsforbundene og politikerne. Fra Raballder Håndballs side vil vi understreke at situasjonen har vært så alvorlig over tid at vi forventer at politikerne og NIF i fellesskap sørger for at idrettsorganisasjonene har nødvendige midler til å gjennomføre nødvendige tiltak.

I prioriteringen av midler er det viktig å huske at idretten er et godt verktøy for å hindre utenforskap, og dermed kan bidra i den langsiktige kampen mot kriminalitet og tilsvarende uønsket aktivitet. Det er også velkjent at idretten er blant de viktigste kildene til god folkehelse på makronivå, og til god psykisk og fysisk helse på individnivå.  Å prioritere penger til idretten – og også til skeiv idrettskompetanse – vil derfor ikke bare være en utgiftspost, men det vil være en god samfunnsøkonomisk prioritering.

Svært ofte kommer imidlertid økonomisk støtte til idretten i form av prosjektmidler som både kommer med et begrenset mandat og er begrenset i tid. Mange i idretten må ofte bruke mye tid og ressurser på en stadig jakt etter nye prosjektmidler – ressurser som kunne blitt brukt på kjerneaktiviteten. Prosjektmidlene kommer også gjerne uten at de som bevilger dem har forpliktet seg til noen form for oppfølging, noe som gjør at gode prosjekter ofte ender før de får bred og god effekt. I stedet for prosjektmidler, mener vi at større og mer forutsigbare driftstilskudd til idretten generelt, kombinert med krav om styrking av skeiv idrettskompetanse, vil være en vesentlig forsterkning av kampen for en mer inkluderende idrett for skeive.

Sist, men ikke minst, er idretten en mester på å få mye ut av få midler, og idretten har vært god på dette i lang tid. Det samme gjelder oss i Skeiv idrettskompetanse. Å styrke idretten og kampen for en mer inkluderende idrett også for skeive behøver derfor ikke koste mye sett opp mot de samfunnsøkonomiske gevinstene.