Skeive er en usynlig minoritet

Idretten har mange hensyn å ta i sitt arbeid med «Idrettsglede for alle». Det er mange grupper som av ulike årsaker faller utenfor eller blir diskriminert i idretten. Vi har forståelse for at idretten har en vanskelig jobb med å balansere og prioritere i denne situasjonen, da mange grupper står i en alvorlig situasjon. For idretten har løsningen gjerne blitt en generell tilnærming til antidiskriminering som skal dekke alle former for hatefulle ytringer og diskriminering. Ingen nevnt, ingen glemt. I de siste årene har dette vært i form av #STOPP-kampanjen, som i sin tid ble kjent som en antirasismekampanje.

Som en usynlig minoritet møter skeive utøvere derimot spesifikke utfordringer som ikke nødvendigvis gjelder for andre utsatte grupper. Blant annet innebærer skeiv representasjon og inkludering unike problemstillinger som pronomenbruk, behov for kjønnsinkluderende språk, og forståelse for frykt for ekskludering heller enn faktisk ekskludering. Dette er utfordringer som synlige minoriteter ikke står overfor på samme måte, og som derfor sjelden blir tatt opp i antidiskrimineringskampanjer.

Skeive utfordringer bør møtes med dedikert og målrettet innsats som spesifikt adresserer disse temaene. Hvis skeive inkluderes som en mindre del av en bredere kampanje, bør skeive utfordringer være et spesifikt og obligatorisk undertema. På den måten sikres det at skeives utfordringer adresseres på en synlig og tydelig måte, slik at alle utøvere og ledere konfronteres med og får forståelse for disse særskilte utfordringene.

For mange skeive utøvere som ikke har stått frem eller som ikke føler seg trygge på egen legning, kan det være ubehagelig om temaer knyttet til skeive kommer opp. For mange kan dette gi en følelse av å bli avslørt eller satt i en vanskelig posisjon, og skaper en ekstra utfordring som heterofile medutøvere ikke nødvendigvis møter. Vi mener at å unnlate å nevne skeive utøvere spesifikt i slike kampanjer likevel vil være å skyte seg selv i foten, da det på lang sikt både for idrettsmiljøet og den enkelte skeive er viktig å normalisere og fremme inkludering slik at temaet ikke blir «vanskelig» eller «farlig».

Eksempler til etterfølgelse

Det er mange tiltak som allerede har blitt gjennomført i norsk idrett som er gode eksempler til etterfølgelse. Da vi i Raballder Håndball gjennomførte #JegStøtterRegnbuen-kampanjen i 2021, var det store deler av idretten som på en synlig og målrettet måte adresserte skeiv inkludering. Vi vil anbefale at idretten gjerne kan benytte mange av virkemidlene vi utviklet til kampanjen den gang, til å gjøre tilsvarende stunt på nytt.

Norsk hockey har sammen med Oslo Pride utviklet et konsept for en Pride-uke, hvor Elitehockey-ligaen og Bambusa-ligaen gjennomfører Pride-tema gjennom en hel uke. Dette har skapt stor medieinteresse for hockey og fått gode tilbakemeldinger fra både spillere, klubber og supportere. Dette startet som en enkelthendelse i 2024, men er nå en integrert og fast del av Elitehockey-ligaens årshjul. Vi anbefaler at andre idretter lar seg inspirere av norsk hockey og gjennomfører tilsvarende arrangement i sine ligaer.

I forbindelse med håndball-VM for herrer på hjemmebane i januar 2025, utviklet Norges håndballforbund nye drakter med regnbuefarger, som nå blir benyttet av både kvinne- og herrelandslaget. Sentrale spillere har i den forbindelse uttalt seg rundt viktigheten av skeiv inkludering, og symboleffekten av at Norges beste spiller med regnbuefarger, er noe som legges merke til av yngre spillere i hele landet.