Ta presset vekk fra skeive toppidrettsutøvere

Mange etterlyser flere skeive toppidrettsutøvere. Men med presset og forventningene knyttet til dette, er det kanskje ikke så rart at mange velger å holde legningen for seg selv. Vi har tidligere vært inne på de negative konsekvensene av dette, som at man mister talenter, dårlig psykisk helse og redusert sportslig utvikling. Men vi kan også snu dette på hodet, som vi var inne på i innledningen under punkt 3.2 Hvorfor jobbe med inkludering av skeive? Utøvere som opplever at de er trygge og i en situasjon hvor de kan dele av seg selv uten negative konsekvenser vil få en større grad av psykologisk trygghet. Dette vil i tillegg til positive effekter for den det gjelder, kunne føre til at personen i større grad blir en ressurs for resten av treningsgruppa og idretten.

For å sikre at toppidrettsutøvere som ønsker å stå frem med sin legning eller kjønnsidentitet opplever at apparatet er trygt og støttende nok, må idretten ha en proaktiv strategi for både støtte og mediehåndtering. Ved å etablere klare planer for hvordan støtteapparatet kan møte utøvernes behov og utfordringer, legges det til rette for at de fortsatt kan fokusere på sine prestasjoner uten å bli utsatt for unødig press.

Vær forberedt på at utøvere står frem

Å stå frem som skeiv i toppidretten kan føre til stor medieoppmerksomhet og utfordringer som det kan være vanskelig for utøveren å håndtere alene. Vissheten om dette er med på å begrense utøvere i å ta dette skrittet. En forberedt strategi er avgjørende for at idretten skal kunne støtte utøveren helhetlig og målrettet. En plan for å støtte de som står frem eller vurderer å gjøre det bør inneholde følgende punkter:

• Utvikle et støtteprogram som tilbyr psykososial støtte og mentorordninger for toppidrettsutøvere som står frem eller vurderer å gjøre det. Programmet kan også inneholde workshops, tilgjengelige psykologtjenester og tilgang til mentorer som selv har erfaring med å være skeive i idretten. Det bør være mulig for utøverne å nå dette støtteprogrammet også dersom de ønsker å være anonyme.
• Kommunikasjonsplan og strategi for hvordan mediehenvendelser skal håndteres og hvilke budskap som skal kommuniseres. Strategien bør inkludere ferdig utarbeidede pressemeldinger, talepunkter, og retningslinjer for å redusere direkte press på utøveren og sørge for at fokuset forblir på idrettsprestasjonene.
• Ha et dedikert team av støttepersoner, rådgivere, trenere og eventuelt mentorer som kan støtte utøveren gjennom prosessen. Dette teamet bør kunne bistå med alt fra psykososial støtte til praktisk hjelp med mediehåndtering.
• Opprettholde trenings- og konkurransefokus gjennom konkrete tiltak som avlaster presset utenfor konkurransene. Dette kan for eksempel innebære at pressetiltak håndteres av støtteapparatet.
• Samordning med klubb og idrettsforbund kan bidra til å sikre at utøveren opplever helhetlig støtte. Samkjørte rutiner og klare retningslinjer kan sikre en koordinert innsats.

Etabler et felles opplegg for å støtte utøvere i å stå frem

For å skape et støttende miljø rundt utøvere som ønsker å stå frem, kan det være nyttig å utvikle et felles opplegg der flere spillere står frem samtidig, for eksempel i eliteserie- og førstedivisjonslag i fotball. Dette kan bidra til å redusere presset på enkeltspillere ved å distribuere oppmerksomheten blant flere, samt fokusere på at det er snakk om mange og at dette er helt normalt. Det er ikke noe galt i at et slikt opplegg gjennomføres i andre idretter eller som et samarbeid på tvers av idretter, men grunnen til at vi spesifikt nevner fotballen er fordi det er den største idretten i Norge, med flest spillere, flest i apparatet, flest supportere og størst medieoppmerksomhet. Et slikt opplegg i fotballen vil derfor ha en helt annen gjennomslagskraft enn i alle andre idretter.

 Et slikt opplegg kan fungere slik:

• Definér et minimum antall spillere (f.eks. 5 spillere) som går sammen om et felles initiativ for å stå frem. Ved å stå frem som en gruppe, unngår man at én utøver bærer hele presset som “den ene” og signaliserer samtidig bred støtte og inkludering i idrettsmiljøet.
• En gjennomførbar og troverdig plan bør utarbeides av idretten i forkant av fremstøtet mot spillerne for hvordan dette initiativet kan gjennomføres, inkludert retningslinjer for oppfølging i etterkant. Dersom færre enn det angitte antallet spillere velger å delta, kan man revurdere gjennomføringen, men samtidig gi spillerne mulighet til å stå frem individuelt eller som en mindre gruppe om de ønsker det.
• Utform en mediestrategi som legger vekt på at fokuset rettes mot det kollektive initiativet og bort fra enkeltpersoner. Dette vil bidra til å gi spillerne frihet til å være åpne uten å måtte håndtere uforholdsmessig press, og sikrer at de kan fortsette å prioritere sitt idrettslige fokus.
• Ha et dedikert team av støttepersoner, rådgivere, trenere og eventuelt mentorer som kan støtte utøverne gjennom prosessen, som på den reaktive planen vi skisserte under forrige avsnitt.
• Gå bredt ut i de definerte målgruppene for å invitere skeive spillere med på opplegget

En slik tilnærming kan legge grunnlaget for et trygt miljø der utøvere kan føle seg støttet både individuelt og kollektivt. Ved å skape en trygg arena for å stå frem, signaliserer idretten at inkludering og støtte er en naturlig og forventet del av miljøet.