For at idretten skal være en trygg arena for alle, må det være klare retningslinjer for hvordan hatefulle ytringer og diskriminering skal håndteres – både på systemnivå og i den enkelte situasjon. Det holder ikke å ha gode verdidokumenter dersom disse ikke følges opp med tydelige tiltak i praksis. Idretten må være forberedt på å håndtere situasjoner umiddelbart når de oppstår, i tillegg til å ha velfungerende varslingssystemer for oppfølging.

Umiddelbar håndtering gir trygghet

Hatefulle ytringer og diskriminering mot skeive må møtes med en tydelig reaksjon der og da. Dersom slike situasjoner først håndteres i ettertid, kan det bidra til usikkerhet blant utøvere og publikum om hvor idretten egentlig står i spørsmål om skeiv inkludering. Mange av de som får med seg den uønskede handlingen vil ved håndtering i etterkant gå glipp av idrettens respons. Manglende direkte respons kan forsterke følelsen av utrygghet hos den som rammes.

Derfor må alle som har en rolle i idretten – trenere, dommere, lagledere og publikumsvakter – vite hvordan de skal håndtere hatefulle ytringer og diskriminering i øyeblikket. Dette handler ikke bare om å konfrontere den som står bak ytringene, men også om å støtte den som blir utsatt og vise at idretten har en tydelig nulltoleransepolitikk.

Forbundenes oppgave å gi kompetanse på håndtering

Det er også viktig at de som håndterer hatefulle ytringer og diskriminering på banen eller i klubbmiljøer, vet at de har ryggdekning fra klubbledelse, idrettskretser og forbund. Dette gir trygghet til å ta nødvendige grep i situasjonen. Det er idrettsforbundet og særforbundenes oppgave å sørge for denne tryggheten gjennom kompetanse kommer ut til alle ledd.

Selv med gode systemer for å håndtere hatefulle ytringer i øyeblikket, vil det også alltid være behov for en etterfølgende oppfølging. Derfor må alle idrettsorganisasjoner ha lavterskel varslingssystemer der utøvere, trenere og tilskuere kan melde ifra om diskriminering. Disse systemene må være enkle å bruke, sikre anonymitet der det er nødvendig, og føre til reell oppfølging.

Handlingskort som konkret verktøy

For å gi et tydelig mandat til personer med ulike funksjoner i idretten, bør handlingskort, slik som de utviklet av Nordland idrettskrets og Likestillingssenteret KUN i forbindelse med «Krafttak for mangfold», implementeres på tvers av norsk idrett. Handlingskortene gir klare instrukser for hvordan hatefulle ytringer og trakassering skal håndteres i ulike situasjoner, og kan brukes som et praktisk verktøy i opplæring og bevisstgjøring.

Videreutvikling og nasjonal implementering av slike verktøy bør være en del av idrettens strategi for å sikre at alle involverte har den nødvendige kompetansen til å håndtere diskriminering effektivt og konsekvent.